SOS-barnebyer: Person med upassende interesse for mindreårige stordonor oppsøkte også Wiener Sängerknaben

Foruroligende nye undersøkelser om gjerningspersonen bak upassende handlinger, som barnevernorganisasjonen hofierte: Mannen drev ikke bare sitt spill der – han dukket også opp ved andre ungdomsinstitusjoner

Undersøkelse, FALTER 51/2025, 16.12.2025

Funcke-Bonnet levde frem til sin død i Aschbach-Markt i Niederösterreich. Der var han en kjent mann. Også «hans tilbøyelighet var kjent», som en nabo sier. På bildet hedres jubilanter av kommunen, de står i ingen sammenheng med beskyldningene Foto: zVg

Selvfølgelig kjenner bondekonen denne mannen. Med fargerikt forkle står hun i dørkarmen på sin Mostviertel-vierkanthof. «Han var interessert i barn», minnes hun. Hennes svigerfar hadde allerede på 1970-tallet jaget ham vekk fra gården. For Funcke-Bonnet ville «at gutten skulle sove hos ham i sengen».

Funcke-Bonnet, det er den stordonoren som mellom 2010 og 2014 i en nepalsk SOS-barnebyer skal ha utsatt gutter i alderen 13 til 16 år for upassende behandling. 40 år tidligere kastet en bonde ham ut. Han beskyttet sin sønn mot den antatte personen med upassende interesse for mindreårige.

Det bonden den gangen fikk til, klarte Helmut Kutin åpenbart ikke. Presidenten for SOS-barnebyer Østerrike og SOS-barnebyer International lot mannen i årevis sove i den nepalske SOS-barnebyer Lumbini.

Men Kutin kjente, slik Falter avdekket i begynnelsen av november, til mannens upassende tilbøyeligheter. Likevel omga han stordonoren, skrev julekort til ham, besøkte ham – og inviterte ham inn i barnebyinnretninger i Nepal. I 2013 hjalp SOS-barnebyer til og med med å sende en nepalsk ungdom til Mostviertel.

Stordonoren var lenge et fantom. På internett finnes det lite om ætlingen av et tysk bryggeridynasti. I august 2022 døde han i en alder av 93 år som en plettfri borger.

Falter-undersøkelser om Funcke-Bonnet bringer nå foruroligende fakta frem i lyset. Funcke-Bonnet søkte hele livet nærhet til barn. Han dukket opp i garderobene til Wiener Sängerknaben, var fast gjest på speiderarrangementer, skjenket en barnehage en skulptur. Funcke-Bonnet ferdes i fornemme kretser, var venn med høytstående politikere – og godt kjent med Helmut Kutin, etterfølgeren til den berømte barnebygrunnleggeren Hermann Gmeiner. Gmeiner skal også ha utsatt barn for upassende behandling.

Den internasjonale SOS-paraplyorganisasjonen sliter imidlertid med oppgjøret. Frem til i dag blir Gmeiner og Kutin æret i barnebyene verden over, slik informanter rapporterer til Falter. I sentrum av kritikken står nå Domenico Parisi. Siden juli er italieneren styreleder for SOS-barnebyer International.

Parisi vokste selv opp i en barneby i Italia. Kutin, hevder medarbeidere, betegner han som «mentor og nær venn». Derfor skulle beskyldningene mot barnebygranden fremdeles ikke være klart kommunisert – og derfor skulle de ennå ikke ha nådd hver enkelt barnebyavdeling.

Kutin var tettere forbundet med Funcke-Bonnet enn tidligere kjent. Det viser Falters undersøkelser. Sporet fører til Liechtenstein, til Lutro-stiftelsen. Der lå stordonorens formue, der satt også Kutin i 13 år i stiftelsesrådet, fra 2003 til 2016.

I 1998 dukker Lutro opp for første gang i liechtensteinske skattemyndigheter. Dens formål: støtte til allmennyttige og veldedige institusjoner. Fyrstedømmet tilbyr stiftelser en høy grad av konfidensialitet, stifternes navn må ikke offentliggjøres, i tillegg er de skattemessig fordelaktig.

Nesten én million euro strømmet via Lutro-stiftelsen – og ikke, som vanlig, via en østerriksk donasjonskonto – til Nepal. Med pengene bygget SOS-barnebyer familiehus.

For eksempel i den nepalske barnebyen Lumbini. Ved åpningsfeiringen i 2010 satt Funcke-Bonnet ved siden av Christian Moser, 17 år som administrerende direktør for SOS-barnebyer Østerrike, antatt medviter og tildekker av upassende behandling av barn. Først etter Falters avsløringer om misligheter i østerrikske barnebyer ble han oppsagt av organisasjonen.

«I anledning åpningen av SOS-barnebyer Lumbini stilte vi Herr Funcke-Bonnet spesielt i sentrum,» skrev Kutin til barnebykolleger. Og tre år senere noterte han i et brev til Funcke-Bonnet: «Jeg ønsker av hele hjertet at De endelig kan utholde Deres vanskelige barndom og ungdomstid gjennom besøkene i Nepal.»

En ekspertrapport (Independent Special Commission, ISC), som SOS-barnebyer International bestilte i 2021, klassifiserer pengeoverføringen via den liechtensteinske stiftelsen som «uvanlig og potensielt høyrisiko med hensyn til hvitvasking og terrorfinansiering». I stiftelsesrådet sitter nemlig ved siden av Kutin et selskap som dukker opp i «lekkede konfidensielle finansielle dokumenter», den lekkede konvolutten av politikere, kjendiser og firmaer som har parkert sin formue i skatteparadis. Fullmektig for firmaet var Angelika Moosleithner-Batliner, datter av den omstridte forvalteren Herbert Batliner. Batliner, død 2019, forvaltet stiftelser der CDU på 1990-tallet skjulte partidonsjoner.

At den store pengedonasjonen fra Funcke-Bonnet utenfor den offisielle innsamlingsvirksomheten ble foretatt via en stiftelse i Liechtenstein, betegner SOS-barnebyer i dag som «uvanlig fremgangsmåte». Årsakene til dette «kunne ikke rekonstrueres i løpet av våre interne undersøkelser». Man har nå overlevert alle dokumenter til reformkommisjonen under ledelse av tidligere OGH-president og Neos-politiker Irmgard Griss. Griss skal som kjent granske SOS-skandalen.

Mens Kutin hofierte stordonoren, visste man i en niederösterreichsk kommune for lengst om de upassende tilbøyelighetene til Funcke-Bonnet.

I begynnelsen av 1970-årene flyttet Funcke-Bonnet fra Tyskland til Aschbach-Markt, fremdeles står huset hans bak en tujahekk. «Jeg forbød min sønn å gå dit,» sier en nabo. En nabo forteller at Funcke-Bonnet ofte var i utlandet, svermet for Asia og stolt viste henne fotoalbum fulle av barn. I Aschbach-Markt ga han barn sjokolade og malebøker, inviterte dem hjem til seg, gikk og badet med dem. Foran barnehagen står tre steinfisker, finansiert av Funcke-Bonnet.

Vierkanthofen, få kjøreminutter utenfor sentrum, var hans første bostedsadresse i stedet. I dag bor der mannen som Funcke-Bonnet på 1970-tallet ville ha med seg i sengen, inntil faren kastet ham ut. Rykter om at Funcke-Bonnet forgrep seg på barn, hadde det alltid vært, sier han til Falter. Om det virkelig skjedde noe, visste han ikke. Men mannen fra Tyskland var alltid der barn oppholdt seg, for eksempel i den lokale speidergruppen. Flere ganger hadde han deltatt som «gjest» på ulike aktiviteter.

Kontakten hans til den katolske barne- og ungdomsgruppen skal pater Wolfgang Streicher ha formidlet. Streicher var tidlig på 1970-tallet prest på stedet. Hvorfor han tok med seg Funcke-Bonnet, en fremmed voksen mann, på speiderutflukter, er uklart. Pater Streicher er død. Stiftet Seitenstetten, der Streicher levde, ga frem til redaksjonsslutt ingen opplysninger.

Til østerrikske barn hadde Funcke-Bonnet allerede et nært forhold da han fremdeles bodde i Tyskland. I Meisenheim, en liten kommune i Rheinland-Pfalz, eide familien en fornem industrivilla og et bryggeri, en gang største arbeidsgiver i regionen. På 1950-tallet, i slutten av 20-årene, interesserte Funcke-Bonnet seg for Wiener Sängerknaben.

Den gang i matrosuniformen til guttekoret: Norbert Steger, elleve år gammel, tiår senere FPÖs forbundspartiobmann, visekansler og handelsminister. «Han ledsaget oss på turneer, ga oss sjokolade, var med i garderoben,» sier Steger til Falter. «Han var en person alle kjente.»

Også en annen tidligere sangerknabe, i dag en gammel mann, husker Funcke-Bonnet. «Han fotograferte alltid og lo mye.» I tyske Meisenheim hadde guttene besøkt bryggeriet hans. Også ved det årlige sommeroppholdet for Sängerknaben i Hinterbichl i Øst-Tirol var Funcke-Bonnet til stede.

Konkrete overgrep kan de tidligere knabene ikke huske. Om mannen mot donasjoner ble sluppet inn i de private områdene til de unge sangerne, er ikke kjent. Donasjonsdokumentene fra 1950-tallet eksisterer ifølge Wiener Sängerknaben ikke lenger.

Som voksen forble Norbert Steger i kontakt med Funcke-Bonnet. Fra Nepal fikk politikeren selvlagde prospektkort fra Funcke-Bonnet. Avbildet der var den gamle mannen sammen med barnebybarn. «Jeg syntes det var underlig,» sier Steger i dag.

SOS-barnebyer tok uansett ikke påfallende oppførsel og grenseoverskridelser fra Funcke-Bonnet alvorlig nok: varselropene fra pedagogene i SOS-barnebyer Altmünster, der han i 2014 grep gutter i skrittet; varselropene fra Nepal, der det fra 2015 var besøksforbud mot Funcke-Bonnet. I et brev fra det året fortalte han at barn lå i sengen hans: «They was (sic!) happy therefore and homefeeling.»

Beskyldninger mot stordonoren dukker også opp i den 1000 sider tykke ISC-rapporten. I det ikke-anonymiserte sammendraget, som Falter nå sitter med, heter det at en nepalsk barnebyansatt allerede i 2012 advarte mot Funcke-Bonnet. Hun skal ha sett stordonoren da denne med åpne bukser forlot et rom der et barn var til stede. I 2014 skal han ha kysset et barn.

Kutin, som kjente til mange beskyldninger mot Funcke-Bonnet senest fra 2015, anmeldte ikke mannen til myndighetene, men holdt ham fortsatt i godt humør. Mistanken: Kutin mørkla de alvorlige anklagene mot stordonoren, og organisasjonen hemmeligholdt senere tilsløringen fra Kutin.

Senest i 2023, da ISC-rapporten ble ferdigstilt, var alle 136 land som SOS-barnebyer omfatter, informert om stordonorsaken og Kutins rolle. I rapporten heter det at SOS-barnebyersjefen «privat» hadde bedt to medarbeidere om å støtte stordonoren. I tillegg hadde Kutins nære bånd til Funcke-Bonnet muligens ført til en forsinkelse av strafforfølgningen.

Men for Kutin ble det ingen konsekvenser. Som ærespresident fikk han til og med delta på generalforsamlingen i Innsbruck i 2023. Og nå skjedde noe som også setter SOS International i forlegenhet. Da den gang representanter for enkelte nasjoner protesterte mot fremgangsmåten, ignorerte sjefene i paraplyorganisasjonen de kritiske stemmene.

Først da Falter offentliggjør sine undersøkelser om tilfeller av upassende handlinger i barnebyer, reagerer organisasjonen: Østerrike blir ekskludert fra paraplyorganisasjonen.

Mens statuer av Gmeiner i Østerrike veltes og parker omdøpes, blir den tidligere ikonen i barnebyer verden over fortsatt æret. Først i slutten av november dukket det opp i dagsavisen Telegraph India et bilde av en pyntet Gmeiner-byste ved en fest i en indisk SOS-barnebyer. Etter Falters forespørsel til SOS-barnebyer India forsvinner det gylne hodet til Gmeiner fra avisen. Også teksten omskrives. Til Falter heter det: feiringen hadde allerede funnet sted i juni, artikkelen ble publisert senere.

I SOS-barnebyer International ulmer det kraftig. Medarbeidere anklager toppledelsen for å bagatellisere beskyldningene mot Gmeiner og Kutin som et «Østerrike-problem». I interne skriv presset medarbeidere for uker siden på for hardere konsekvenser av skandalen.

Forbundet vil avvente og diskuterer hvordan man skal håndtere Gmeiners navn. Til stordonorsaken meddeler organisasjonen til Falter at man har overlevert alle dokumenter til statsadvokat Wien. «Inntil en offisiell reaksjon fra statsadvokaten vil SOS-barnebyer ikke kommentere spekulative spørsmål eller ubekreftede påstander – inkludert slike som bygger på annenhånds rykter eller inneholder unøyaktigheter.»

Bonden i Mostviertel derimot måtte handle raskt. Han kastet ut stordonoren fordi han ville beskytte barnet sitt.

Falter avdekket i midten av september tilfeller av upassende handlinger i to østerrikske SOS-barnebyer. Organisasjonen lovet bedring og kunngjorde at grunnlegger Hermann Gmeiner har utsatt minst åtte gutter for upassende behandling. I slutten av oktober publiserte Falter sine undersøkelser om stordonoren med upassende interesse for mindreårige og den tidligere presidenten Helmut Kutin