Christian Moser — SOS-barnebyer-sjef etter Falter-avsløring fristilt fra tjenesten

Siden 17 år sitter Christian Moser i spissen for SOS-barnebyer. Tre uker etter at tunge beskyldninger mot organisasjonen ble kjent, har styret nå fristilt ham fra tjenesten.

Rapport, FALTER 41/2025, 04.10.2025

Siden minst 2016 informert om beskyldningene om upassende behandling: administrerende direktør Christian Moser

Styret i SOS-barnebyer har enthevet den mangeårige administrerende direktøren Christian Moser med umiddelbar virkning fra sin funksjon. «Christian Moser er fristilt fra tjenesten inntil granskningskommisjonens resultater foreligger», sier Annemarie Schlack, medlem av den trehodede administrerende direksjonen, overfor Falter.

Avgjørelsen hadde vært nødvendig for å «sikre reformkommisjonens troverdighet og transparens. Denne linjen er viktig for styret.» Om Moser kommer tilbake, kan Schlack for tiden ikke si. Den administrerende direksjonen, altså Schlack og hennes kollega Nora Deinhammer, skal av styret fredag ha blitt informert om tjenestefristillingen.

Skrittet er et brudd i barnevernorganisasjonen. Moser er toppledelsens ansikt. Tiroleren arbeider i 30 år hos SOS-barnebyer, i 17 år er han dens øverste sjef, de siste seks årene delte han ledelsen med to administrerende direktører. Om noen midlertidig etterfølger ham, var ennå ikke avgjort. «Vi trenger tid for å organisere oss nytt», sier Schlack. For stabilitet i organisasjonen var det sørget.

Grunnen til Mosers tilbaketrekning er SOS-barnebyer-skandalen. For tre uker siden avdekket Falter tung upassende behandling i en barneby. Frem til for få år siden ble barn i den kärntiske SOS-barnebyer Moosburg fysisk upassende behandlet, fotografert i ubeskyttet tilstand, straffet med mat- og vannberøvelse, låst inne på upassende vis. Byl deren, selv overgripende, visste om det. Toppledelsene også.

Den renommerte og donasjonsfinansierte barnevernorganisasjonen kom i forklaringsnød.

For tilfellene av upassende handlinger var ingen vage rykter. Institut für Männer- und Geschlechterforschung i Graz listet de upassende handlingene, skjedd fra 2008 til 2020, detaljert i en studie. Den ble lekkasjert anonymt til Falter. Dens ekthet har SOS-barnebyer bekreftet – også den deri beskrevne upassende behandlingen av barn og ungdommer.

Det 100 sider tykke papiret, basert på protokoller, e-poster, saksnotater og intervjuer, ble initiert av en modig gruppe dels nye medarbeidere – og etter publiseringen av den administrerende direksjonen rundt Christian Moser satt i skuffen.

Studien beskriver ingen enkelttilfeller, men et «system for upassende behandling i barnebyen», slik forfatterne skriver. Dette systemet skulle bekrefte seg.

Etter at Falter hadde publisert sine undersøkelser, ankom brev, e-poster og oppringninger fra antatte berørte personer i redaksjonen – og en ytterligere studie. Denne gangen dreide det seg om SOS-barnebyer Imst, den første barnebyen overhodet, i 1951 åpnet av grunnlegger Hermann Gmeiner.

I Imst, slik beviser den andre studien, hersket det samme systemet som i Moosburg: Upassendehet, angst, represalier, utgående fra bylederen selv. Organisasjonen mørkla også denne studien.

De nyoppdukkede beskyldningene bearbeidet Falter i en fortsettelseshistorie og kunne bevise at Christian Moser og Elisabeth Hauser, fra 2019 til 2023 i den administrerende direksjonen, allerede siden minst 2016 var informert om det.

Men ikke bare de to sjefene, også myndighetene, fremfor alt det kärntiske barne- og ungdomsvernet, har sett bort. Delstatens kontroller, foreskrevet av lovgiveren, har til tross for åpenbare indisier sviktet. En «fareskaper» fra Moosburg, som studien kaller ham, var med myndighetens viten til og med kommet under hos de kärntiske barnevennene.

Nå etterforsker statsadvokatene mot myndighetene i Tirol og Kärnten og mot SOS-barnebyer – på grunn av fare for barns velferd og embedskriminell handling. Barna og ungdommene som var blitt berørte personer i saken, skal ikke ha blitt trodd. Delstatspolitikken i Kärnten og Tirol vil oppklare hendelsene «komplett», på forbundsplan krevde alle parlamentspartier familieminister Claudia Plakolm (ÖVP) til å innkalle et «rundebord» med eksperter. Til justisminister Anna Sporrer (SPÖ) rettet De Grønne og FPÖ parlamentariske forespørsler.

Og Moser? Hittil tidde den mangeårige administrerende direktøren. Nå tok styret ham ut av skuddlinjen. Offisielt inntil reformkommisjonens resultater foreligger.

Kommisjonen ble som reaksjon på Falter-undersøkelsene innkalt. Ledet blir den av en prominent personlighet: Irmgard Griss, eks-president for Oberste Gerichtshof og tidligere Neos-politiker. Hvorfor det finnes kommisjonen først nå når den administrerende direksjonen allerede i årevis har visst om den upassende behandlingen i barnebyene? «Vi undersøker om tiltakene som ble iverksatt etter de to studiene fungerer eller om det må finnes nye», sier Griss til Falter; «jeg formoder det siste.»

Administrerende direktør Schlack vil avvente. Etter hendelsene i Moosburg og Imst skulle man allerede ha iverksatt mange tiltak, for eksempel innrettet en varslerplattform. Også omsorgsinnstillingene skulle ha forandret seg. «Aktuelt er bare ni prosent av barna og ungdommene underbrakt i barnebyfamilier», sier Schlack.

De klassiske barnebyfamiliene kritiseres ofte av fagfolk. For vanlig tar en barnebymor seg av fem til seks barn. Christian Rudisch, som forretningsleder ansvarlig for alle barnebyer, sier at disse familiene i mellomtiden mottar «høye støtteytelser». Disse innstillingene ville fortsatt gi mening, «fordi de tilbyr konstans».

Han viser til ytterligere tiltak: «Vi har ombygget forretningsledelsens struktur, og vi har i byene omstilt til en digital dokumentasjon som man i etterhånd ikke mer kan endre. Det gjør dokumentasjonen av omsorgshverdagen transparent etterprøvbar.»

Dessuten måtte nå alle nye medarbeidere ha en akademisk utdanning og ledelsesposisjonene var blitt mer diverse. «I mellomtiden er fire av 14 barneby-ledelser besatt med kvinner», sier Rudisch. Og: I byene Moosburg og Imst finner regelmessig kontortimer for barne- og ungdomsombudet for barna sted.

Den i studiene inneholdte anbefalingen om å dele og publisere dem internt ignorerte SOS-barnebyer imidlertid. Nå lover organisasjonen bedring. «Kommisjonens resultater og anbefalinger vil vi publisere internt som ekstern. Vi må endre dynamikker – der finnes det ingen vei forbi det. Jeg gjør det til min agenda», sier Schlack.

Når kommisjonen vil avslutte sitt arbeid, kan Irmgard Griss ikke si: «Når vi er ferdige.» Studiene fra Moosburg og Imst har hun ennå ikke lest. Man var ennå i startblokken.

Og startblokken er humpete. Etter den for to uker siden skjedde kunngjøringen om å innrette en kommisjon, sto denne også allerede i kritikken. SOS-barnebyer ville nemlig straks skyve tre styremedlemmer inn i det femhodede gremiet. Med løfte om uavhengig oppklaring passet det ikke sammen.

«For at vi objektivt kan se på hva som har skjedd, er det viktig at kommisjonen arbeider fullstendig uavhengig og uten styremedlemmer», sier Griss. SOS-barnebyer skulle ha akseptert det. Til slutt ville man i denne saken også belyse toppledelsens og styrets rolle i SOS-barnebyer.

Få dager etter at Falter-undersøkelsene i Østerrike gikk sin runde, trakk styremedlem Willibald Cernko personlige konsekvenser. Den tidligere banksjefen la ned sitt mandat hos SOS-barnebyer. Han var «oppgaven i detaljdybden ikke vokst», innrømmet han og stilte spørsmål ved det komplette styret som overveiende er besatt med sjefer fra privatøkonomien.

Vil i fremtiden også pedagoger sitte i kontrollgremiet? Schlack vil ikke rette ut noe til styret. «Jeg er nå ansvarlig for å iverksette kommisjonens anbefalinger», sier hun til Falter. Man ville av det lære og trekke konsekvensene, «at vi om fem år ikke igjen trenger en kommisjon.»