SOS-barnebyer – En institusjon i ruiner – og en ny, ille mistanke

Etter at grunnlegger Hermann Gmeiner ble avslørt som gjerningsperson for upassende handlinger, belaster Falter-undersøkelser organisasjonen på nytt: Har dens sjefer i årevis utlevert gutter til en rik stordonor?

av Undersøkelse, FALTER 44/2025, 28.10.2025

E-post [svertet] til CM i en annen sak – i PS-henvisning til et kort med merknaden: vedlagt også ønskene fra Herr [svertet] – helst ville jeg ha en direkte tilbakemelding fra HK

SV fra CM i PS: Svar fra Kutin: Tre netter i treningssenteret er innrømmet. [svertet] måtte vite beskjed.

Funcke-Bonnet levde frem til sin død i Aschbach-Markt i Niederösterreich. Der var han en kjent mann. Også «hans tilbøyelighet var kjent», som en nabo sier. På bildet hedres jubilanter av kommunen, de står i ingen sammenheng med beskyldningene. En e-post beviser at Helmut Kutin inviterte stordonoren ennå i 2017 – da overgrep allerede var kjent og Funcke-Bonnet hadde besøksforbud i en barneby – inn i et nepalsk SOS-treningssenter med barn

Inntil for få dager siden satt Hermann Gmeiner ennå på trebenken foran Johanneskirche. Alle skulle se bronsestatuen av den berømte barnebygrunnleggeren. Nå har man skjult Gmeiner. Han står pakket på byggeplassen i Fabrikstraße 13 – langt vekk fra sentrum av den lille tyrolske byen Imst.

Her har Gmeiner etter andre verdenskrig åpnet den første SOS-barnebyer, her ble han i 1986 begravet, her æret folk ham som en helgen. Det er forbi. Barnebeskytteren Hermann Gmeiner, 103 ganger nominert til freds-nobelprisen, mangedobbelt utmerket og hedret av paven, skal ved minst åtte gutter i SOS-barnebyer ha utøvd «upassende handlinger og upassende behandling». Det kunngjorde SOS-barnebyer forrige uke. Hver av hans berørte personer fikk 25.000 euro kompensasjon. Det er den høyeste summen SOS-barnebyer utbetaler. Barnevernorganisasjonen visste det siden 2013, tidde imidlertid i tolv år – og reklamerte fortsatt med Gmeiner om donasjoner.

For SOS-barnebyer er de siste avsløringene den største cæsuren i organisasjonens historie. Donasjonene bryter inn, tilliten er borte, også internt. Som «skam» betegnet formannen for paraplyorganisasjonen SOS-barnebyer International den årelange mørkleggingen av sine kolleger i Østerrike og kastet grunnernasjonen ut av barnebyfellesskapet.

Formodentlig ville SOS-barnebyer i dag ennå tie, hadde Falter i begynnelsen av september ikke avdekket misforholdene i barnebyene Moosburg (Kärnten) og Imst: psykisk og fysisk upassende behandling av barn, utført av menneskene som egentlig skulle beskytte dem – omsorgspersoner, pedagoger, erstatningsmødre, byledere.

Falter avdekket i begynnelsen av september upassende behandling i SOS-barnebyer Moosburg i Kärnten. En uke senere utkom en artikkel om vold i barnebyen Imst i Tirol. Undersøkelsene brakte Gmeiner-saken i gang

Den administrerende direksjonen lovet bedring og reagerte med en reformkommisjon på Falter-undersøkelsene. Under ledelse av Irmgard Griss, eks-president for Oberste Gerichtshof og tidligere Neos-politiker, undersøker gremiet nå det komplette apparatet SOS-barnebyer. At det om Hermann Gmeiners upassende behandling nå endelig tales åpent, er kommisjonens første arbeidsresultat.

Men mens Østerrike er sjokkert i lys av Hermann Gmeiners dype fall fra barnebeskytter til person med upassende adferd overfor barn, åpner den neste avgrunnen seg.

Berørt er nettopp den andre store lysskikkelsen i organisasjonen: Helmut Kutin. Gmeiners nære venn var ett av de første barnebybarna. Etter Gmeiners død ble han president for SOS-barnebyer International og SOS-barnebyer Østerrike. I 2024 døde Kutin, til sist ærespresident for SOS-barnebyer, i en alder av 82 år. Nå belaster dokumenter som ble lekkasjert til Falter, ham tungt.

Kutin lot det vitende skje at en antatt stordonor med upassende interesse for mindreårige fikk tilgang til gutter i barnebyer. Der har han, som vi i dag vet, utsatt dem for upassende behandling. Også administrerende direktør Christian Moser, siden 2008 i embedet og på grunn av misforholdene i Imst og Moosburg fristilt fra tjenesten, visste om den upassende behandlingen. Det beviser e-poster, brev, interne revisjons- og kvartalsrapporter og en saksfremstilling.

«Tre netter i treningsleiren er innrømmet», står der for eksempel i en e-post fra 2017. Bak den harmløst klingende setningen skjuler det seg et perfidt system for upassende behandling. For nettene i en SOS-treningsleir i Nepal, der barnebybarn oppholdt seg, innvilget Kutin en gammel bekjent: Funcke-Bonnet, velstående ætling av et bryggeridynasti, bosatt i den niederösterrikske kommunen Aschbach-Markt, den gang 87 år gammel, i august 2022 avdød, stordonor for SOS-barnebyer.

Kutin må ha ant hva som kan skje i Nepal. Han visste beviselig, det beviser interne dokumenter, om mannens upassende tilbøyelighet – og at han lever den ut på barnebybarn. Allerede to år tidligere hadde SOS-barnebyer Nepal ilagt et besøksforbud for Funcke-Bonnet. Grunnen: Mannen hadde tvunget en gutt til oral fysisk intimitet, kysset to barn og nødet fem ytterligere til å vise ham sine intime områder, som senere ble kjent. I Østerrike grep Funcke-Bonnet allerede i 2014 barnebybarn i skrittet, dasket dem på baken, ville være alene med dem.

Alt dette er i dokumentene dokumentert. Sjefene i Østerrike hadde ifølge en intern rapport «siden senest 2015» kunnskaper om anklager om upassende handlinger mot Funcke-Bonnet. De visste at det stadig kom til grenseoverskridelser. «Kutin vet beskjed», som det heter i en intern e-post fra 2014.

Likevel holdt Kutin og Moser ikke mannen vekk fra barn. Man sendte hverandre jul- og bursdagskort, Kutin skal ha besøkt Funcke-Bonnet hjemme, han ønsket ham i februar 2013 «av hele hjertet at De Deres vanskelige barndom og ungdomstid gjennom besøkene i Nepal endelig kan utholde». Personen med upassende adferd overfor barn ble hofiert av barnevernorganisasjonen.

Christian Moser er siden 2008 administrerende direktør for SOS-barnebyer, på grunn av misforholdene i Moosburg og Imst er han aktuelt fristilt fra tjenesten

Til slutt hadde han over mange år donert penger til organisasjonen – i 2010 til og med 900.000 euro direkte til SOS-barnebyer Nepal. For det presset Funcke-Bonnet på kontakter med gutter. Og SOS-barnebyer ga ham dem. Pengebeløpene var viktigere enn barnas vel.

Overfor Falter vil SOS-barnebyer ikke bekrefte Kutins og Mosers medvitenskap. «Vi nevner ingen enkeltpersoner i den løpende bearbeidingsprosessen», heter det i en uttalelse.

Siden når stordonoren fikk overnatte i SOS-barnebyer, er uklart. «Til individuelle tidspunkter eller personrelaterte detaljer uttaler vi oss av offer- og databeskyttelsesgrunner ikke», skriver SOS-barnebyer.

De interne dokumentene beviser: Kutin pleide best kontakt til mannen og tok seg personlig av hans anliggender. I 2003 ble SOS-barnebyer-presidenten per fax informert om at Funcke-Bonnet formodentlig befinner seg i Nepal. I 2005 fant det første belagte besøket i en nepalsk barneby sted. Funcke-Bonnet nevnte reisen selv i et julebrev til SOS-barnebyer. I fortsettelsen oppholdt han seg stadig, ofte månedslangt, der. «I Nepal var jeg visselig også flere ganger i dette året», skrev han i et ytterligere julebrev i 2007. «Også i år var jeg over 2 måneder der; Sanothimi, Kavre og Lumbini», noterte han i 2012. I de tre nepalske stedene befinner det seg SOS-barnebyer.

Ved åpningsfeiringen av barnebyen Lumbini i 2010 satt Funcke-Bonnet direkte ved siden av Christian Moser. I en intern melding beskriver SOS-barnebyer-president Kutin festen: «I anledning åpningen av SOS-barnebyer Lumbini har vi stilt Herr Funcke-Bonnet spesielt i sentrum, og han er 'blomstret opp' og har gledet seg svært over anerkjennelsen av sin storartede donasjon.»

Sovet har Funcke-Bonnet i barnebyene, slik det fremgår av en e-post-trafikk fra 2010 med nasjonaldirektøren for SOS-barnebyer Nepal. Også Helmut Kutin visste «beviselig» om det, slik en intern saksfremstilling fra februar 2023 dokumenterer. Grepet inn har imidlertid ingen.

Donorer er det forbudt å overnatte i byene og være alene med barna. Det fastlegger de huseigne «Sponsorship Manuals» fra SOS-barnebyer. Reglene skal beskytte barna. I tilfellet Funcke-Bonnet gjorde de det ikke.

For eksempel i 2013. Den gang fløy SOS-barnebyer for Herr Funcke-Bonnet til og med en nepalsk gutt inn til Østerrike. I et brev til en SOS-medarbeider ba Funcke-Bonnet om å invitere den nepalske ungdommen, 17 år gammel, for tre uker inn til Østerrike. SOS-medarbeideren, den gang i teamet til den nåværende administrerende direktøren Nora Deinhammer og ansvarlig for omsorgen av privatdonorer, nølte ikke lenge. Han ga en kollega i oppdrag å søke om visum for gutten. Nasjonaldirektøren for Nepal ba han om støtte i dette «prosjektet».

Ungdommen skulle etter sin ankomst tilbringe den første natten i SOS-barnebyer Hinterbrühl i Niederösterreich. Deretter sov han i stordonorens hus i Aschbach-Markt.

Frem til i dag står det i eneboligbebyggelsen i den lille Mostviertler-kommunen. Funcke-Bonnet har latt det bygge midt på 70-tallet her: tujahekk, saltak, bitte små vinduer, en trapp fører til vindfanget foran inngangsdøren. På baksiden strekker en hage seg.

Naboene husker at «Herr Funcke-Bonnet» gjerne omga seg med barn. «Hans tilbøyelighet var kjent», sier en kvinne. Funcke-Bonnet skal ha skjenket barn sjokolade og malebøker og kjørt med dem til sjøen for å bade. Stadig skal han fremfor alt ha invitert gutter inn til seg i huset. «Jeg har forbudt min sønn å gå dit», sier en eldre nabo.

Også gutten fra Nepal kan naboene huske. Funcke-Bonnet skal ha påstått at han som fadder får hente barnebybarn til seg i huset. Om det kom til upassende behandling, kan ikke belegges.

Ett år senere dokumenterte en barnebymor for første gang stordonorens overgrep. Sommeren 2014 inviterte Funcke-Bonnet barn fra SOS-barnebyer Altmünster (Oberösterreich) på en bondegård i Aschbach-Markt. Den tilstedeværende barnebymoren skildret utflukten til en SOS-medarbeider per e-post. Funcke-Bonnet skal ha «klasket» en gutt, han var åtte år gammel, med høyre hånd på baken og med venstre «dasket» i skrittet. Han skal ha lovet barna at de neste sommer får overnatte hos ham, «alene uten omsorgsperson».

De ansvarlige i SOS-barnebyer reagerte nølende på pedagogens melding. Verken anmelder de Funcke-Bonnet, eller melder de hendelsen til de ansvarlige myndighetene. Og de forbyr Funcke-Bonnet heller besøket av barnebyer ikke. Den eneste konsekvensen for millionæren: «Det er ingen fysisk kontakt til barna som går utover et håndtrykk», som det står i en intern saksfremstilling. Med en stordonor ville barnebysjefene ikke forspille det.

I den nepalske SOS-barnebyer Lumbini overnattet stordonoren ofte i månedsvis i gjestehuset

Til og med da ikke, da SOS-barnebyer Nepal i 2015 uttalte et besøksforbud for Funcke-Bonnet. Barna hadde meldt «hendelser» med stordonoren. Hva som var forefalt, ville SOS-barnebyer Østerrike overhodet ikke vite så nøyaktig. Med dette lapidære svaret fra Nepal ga man seg i Innsbruck tilfreds: «We don't speak about it.» I et brev rettferdiggjør Funcke-Bonnet seg: To barn skulle ha lagt seg til ham i sengen: «They was (sic!) happy therefore and homefeeling.»

I stedet for endelig å koble inn myndighetene, ombeilet SOS-barnebyer mannen videre. For stordonoren truet «å trekke sine midler fra SOS» og «å pakke ut». Ifølge de interne dokumentene skulle Helmut Kutin forhindre det. Han skal ha besøkt Funcke-Bonnet og snakket med ham.

Inn i året 2020 forble SOS-barnebyer i kontakt med Funcke-Bonnet. «Vi har allerede flere ganger meddelt Dem at De som besøker i SOS-barnebyer i Nepal alltid er hjertelig velkommen, en overnatting i SOS-barnebyer er imidlertid ikke mulig. Jeg anmoder Dem om å akseptere denne avgjørelsen», heter det for eksempel i et brev til stordonoren. Man var imidlertid gjerne «behjelpelig ved søket etter hoteller i nærheten av SOS-barnebyer. Likeledes kan vi også sjåførere Dem fra og til hotellet.»

Først syv år etter overgrepene på gutten fra SOS-barnebyer Altmünster og seks år etter besøksforbudet i Nepal reagerte organisasjonen på enormt press utenfra. En varslerinne i Nepal meldte den upassende behandlingen av åtte barn av Funcke-Bonnet. SOS-barnebyer International anmeldte saken den 1. desember 2021 hos de østerrikske myndighetene.

Kollegene i Østerrike kvier seg fortsatt. Forretningsledelsen til SOS-barnebyer skal ha «etter rettslig gransking bestemt seg mot en anmeldelse hos statsadvokaten», heter det i en e-post av 2. desember 2021. Man vil ikke innlede «videre skritt» mot den beskyldte, fordi «det hos Kutin var i siste instans». Ærespresidenten holdt fortsatt sin hånd over stordonoren.

Én uke senere, den 9. desember 2021, leverte SOS-barnebyer Østerrike til slutt likevel en saksfremstilling hos statsadvokaten. Hvorfor organisasjonen reagerte så sent, sier den til Falter ikke.

Sommeren 2022 ringte kriminalpolitiet hos Funcke-Bonnet i Aschbach-Markt. «Men han var ikke der», sier borgermester Martin Schlöglhofer, som var med ved husransakelsen. Den beskyldte lå på sykehus, få dager senere skulle han dø 93 år gammel.

Stordonorens tilfelle ble «fra begynnelsen av» forsinket, fastslo en uavhengig ekspertkommisjon på oppdrag av SOS-barnebyer International senere. Det var «betenkelig» at organisasjonen gjennom sin adferd har en «ordentlig gjennomføring og avslutningen av saksbehandlingen muligens forhindret». Offentlig tematisert ble denne kritikken aldri.

Med beskyldningene mot Funcke-Bonnet gikk SOS-barnebyer først etter hans død i offentligheten. Flere medier rapporterte om en ominøs donor som er mistenkt for å ha upassende behandlet barn. Man ville nå undersøke hvilket ansvar Østerrike har, het det fra den administrerende direksjonen. En allerede i 2021 nedsatt kommisjon under ledelse av eks-Landeshauptfrau Waltraud Klasnic kom til at ledelsespersoner i SOS-barnebyer siden 2015 har visst om den upassende behandlingen av barn. SOS-barnebyer feiret seg for den antatte transparensen. Fremdeles betrakter organisasjonen saken som «omfattende bearbeidet», som det overfor Falter heter. «Tilsvarende tiltak ble avledet; til dem knytter vi an.»

Navn nevnte den mykvaskede Klasnic-rapporten ingen av. De lekkede dokumentene viser: Det dreide seg om Christian Moser og Helmut Kutin. De mørkla saken.

Året før døde Kutin i en barneby i Thailand. Ifølge barnebylegenden var det Gmeiner som brakte vendepunktet i barnebyguttens liv. Etter samtaler med sin mentor skal Kutin i 1967 ha besluttet å dra til Vietnam og der bygge den gangens største barneby i verden i Ho-Chi-Minh-byen. Under Kutins presidentskap skulle SOS-barnebyer ekspandere på hele kloden. Mottoet: «Ethvert barn et kjærlig hjem.»

Nå faller myten. Mange mennesker føler seg bedratt. Gmeiner og Kutin har ikke beskyttet barna. Den ene skal ha upassende behandlet dem, den andre overlatt dem til en person med upassende adferd overfor barn – for pengene til en gammel, rik mann.