SOS-barnebyer-grunnlegger Hermann Gmeiner — Det mørkner om lysskikkelsen

Nå når skandalen om SOS-barnebyer også den legendariske grunnleggeren og overfaren til organisasjonen. Etter Falter-undersøkelser blir kjent: Barnebeskytteren har selv upassende behandlet barn

24.10.2025

Monument av Hermann Gmeiner i Imst: «Seksuell vold og upassende behandlinger»

Han var en lysskikkelse i den østerrikske etterkrigshistorien – ofte nevnt i samme åndedrag som Mor Teresa, Albert Schweitzer, Mahatma Gandhi. Dusinvis av utmerkelser mottok Hermann Gmeiner, grunnlegger av SOS-barnebyer, 103 ganger var han nominert til freds-nobelprisen. Da han døde i 1986, viet til og med New York Times ham en nekrolog. I Østerrike ble skoler, barnehager, plasser og gater oppkalt etter ham.

For en hommage duger Gmeiner i mellomtiden ikke mer, siden det ble kjent at barnebeskytteren skal ha vært en person som upassende behandler mindreårige. Gmeiner står i mistanke om ved minst åtte gutter i SOS-barnebyer å ha utøvd «upassende handlinger og upassende behandlinger». Det kunngjorde SOS-barnebyer fredag. De berørte personene ble med henholdsvis 25.000 euro kompensert. Det er den høyeste enkeltsummen som SOS-barnebyer prinsipielt utbetaler. Barnevernorganisasjonen visste siden 2013 beskjed, tidde imidlertid i tolv år.

I gang kommet er Gmeiner-saken til syvende og sist gjennom Falter-undersøkelser om en hemmelig studie som beviser tung upassende behandling i en barneby i den kärntiske kommunen Moosburg i den seneste fortid. Pedagoger fysisk upassende behandlet barna, låste dem inne, sanksjonerte dem med matberøvelse. Byl deren visste om det og utøvde selv overgripende.

En uke senere avdekket Falter lignende tilstander i barnebyen Imst i Tirol. Også de var dokumentert i en studie. Men i stedet for å åpenlegge misforholdene, satt forretningsledelsen i SOS-barnebyer dokumentene i skuffen.

Nå lover organisasjonen bedring. Administrerende direktør Christian Moser, en medviter om de upassende handlingene, ble fristilt fra tjenesten. En reformkommisjon under ledelse av Irmgard Griss, eks-president for Oberste Gerichtshof og tidligere Neos-politiker, skal undersøke det komplette apparatet SOS-barnebyer. Fallet Hermann Gmeiner kan anses som kommisjonens første arbeidsresultat.

For organisasjonen betyr saken det dypeste snittet siden grunnleggelsen for 76 år siden. Gmeiner var det som bygget opp SOS-barnebyer, som ekspanderte verdensomspennende og dermed ga mange barn et hjem. Men mange føler seg bedratt. Var han overhodet ikke den mannen han ga seg ut for å være?

Født 1919 i den Vorarlbergske kommunen Alberschwende, vokser Gmeiner opp på en bondegård på 1300 meters høyde over havet. Han er det femte av ni barn. Moren dør tidlig, barna blir halvforeldreløse. Den eldre søsteren overtar de moderlige pliktene. Hun skal ha vært «nesten for ung for denne store utfordringen», husker Gmeiner senere. «Men det falt henne desto lettere å vokse inn i denne rollen som erstatningsmor, jo tydeligere hun følte hvilken velgjerning hun beredte oss alle, sine søsken og vår far.»

For Helmut Kutin, et av de første barnebybarna og etter Gmeiner organisasjonens sjef, var denne familiekonstellasjonen nøkkelopplevelsen til den senere barneby-ideen: Foreldreløse og sosialt foreldreløse skulle vokse opp i et familielignende, «av Gud tiltiltenkt livsrom», med en mor og en far. Erstatningsmoren ofret all sin kraft for barna. En pedagogisk utdanning trengte hun ikke til det: «Instinktiv morskjærlighet», som Gmeiner kalte det, var viktigere enn pedagogikk. Byl deren var erstatningsfaren, han sørget for orden og lydighet, om nødvendig også med vold.

Om Gmeiner ranker det seg mange skrøner. Ifølge veifølgesvenner skal han ikke ha tatt det helt så strengt med sannheten. «Han var alltid allerede en mann som kunne smykke ut situasjoner og begivenheter godt», sa barneby-generalsekretæren og Gmeiner-fortrolige Hansheinz Reinprecht i Gmeiner-biografien «Für die Kinder dieser Welt» fra 2009.

De mange historiene som Gmeiner utbredte om seg, bidro til legendedannelsen.

En sovjetisk gutt skal i andre verdenskrig ha reddet livet hans. Gmeiner, den gang Wehrmacht-soldat ved Østfronten, skulle i det dypt vinterlige Sovjetunionen ha mistet sin enhet og i et bondehus funnet tilflukt. En kvinne og en gutt skulle ha stått skrekkslagent overfor den tyske soldaten. Men Gmeiner skulle ha beroliget dem, lagt seg ned og sovnet. Da han våknet, skal fiendtlige soldater ha stått i huset og siktet på ham. Den for ham ukjente gutten skulle ha hindret soldatene i å skyte – og muliggjort Gmeiners flukt.

Fremdeles fortelles det at han på stedet lovet å gjøre noe for de ukjente barna i verden.

Var det innflytelsen fra hans søster som erstatningsmor, den russiske gutten eller hans upassende forkjærlighet for barn? Fast står: Gmeiner gjorde en enorm internasjonal organisasjon ut av sin idé. I dag finnes det 572 barnebyer verden over. I Østerrike omsørger SOS-barnebyer rundt 1800 barn i bofellesskap, fosterfamilier, betrodde boliger og barnebyfamilier. 188 millioner euro tok organisasjonen inn i 2024, tre fjerdedeler av det kom fra det offentlige, resten – rundt 45 millioner euro – donerte østerrikerne.

Men nå truer substansielle finansielle innbrudd. Imageskaden gjennom de siste ukenes avsløringer er enorm. Statsadvokaten etterforsker. Den internasjonale paraplyorganisasjonen suspenderte den østerrikske delorganisasjonen. Alt dette vil seg trolig negativt påvirke på donasjonsvilligheten.

Den nye reformkommisjonen skal redde hva det ennå er å redde. SOS-barnebyer lover transparens på alle nivåer: «Nå gjøres det rent bord», sier administrerende direktør Annemarie Schlack.

Med Hermann Gmeiner også. I hele Østerrike skal gater, plasser og skoler omdøpes: Hermann-Gmeiner-parken i Wiens sentrum likesom ambulatoriet i den kärntiske SOS-barnebyer. Delstaten Tirol vil frata ham posthumt alle utmerkelser. Og i Imst, der han i 1950 åpnet den første barnebyen, demonterer kommunen allerede Hermann-Gmeiner-monumentet – en bronsefigur under hvis kappe barn søker beskyttelse.

Piedestallen som overfaren var stilt på, er tom. Det som blir igjen av lysskikkelsen, er mørke.