Sammenklistrede munner, fesseler, fysiske overtredelser – Nye beskyldninger mot SOS-barnebyer

Organisasjonen visste mye lenger, enn den i dag innrømmer, om den upassende behandlingen av sine beskyttede. Og den fantes ikke bare i Kärnten, også i Tirol. Det avdekker en ytterligere studie. Kronologien over en totalsvikt

Undersøkelse, FALTER 39/2025, 23.09.2025

Hun dengte meg med alt hun kunne finne, med teppebankeren, med linjalen, med den flate hånden, med knyttneven, jeg hadde ofte en blodig nese.»

«Vi måtte dusje kaldt og stille oss i ubeskyttet tilstand ved minusgrader på balkongen. Vi ble i dagevis låst inne i kjelleren. Jeg måtte med tannbørsten min skrubbe toalettskålen og deretter bruke den.»

Når barna ikke hadde spist opp, skal barnebymoren ha servert dem den råtne maten i dagevis stadig på nytt, «til den var muggen». Da hun til påske en gang overspiste seg på sjokolade og deretter kastet opp, skal barnebymoren ha tvunget henne til å spise oppkastet.

Det forteller en kvinne – vi kaller henne Katharina – på telefon. Frem til 2005 har hun ifølge egne opplysninger levd i SOS-barnebyer i den kärntiske kommunen Moosburg. Siden sitt fjerde leveår skal hun ha blitt upassende behandlet av sin SOS-barnebyermor, sier Katharina, i dag voksen og mor til to barn. Sin egen barndom slipper hun ikke. Hun lider av spiseforstyrrelser, er i terapi.

«Siden min barnebytid er jeg avstumpet, jeg har problemer med å empfinde følelser,» sier hun.

Forrige uke publiserte Falter en undersøkelse om misforhold i SOS-barnebyer Moosburg. En anonymt lekkasjert studie til Falter beviser tungtveiende upassende behandlinger – for eksempel fysiske overtredelser, frihets- og matberøvelse – i SOS-barnebyer. Berørt var også småbarn.

Tilstandene som studien avdekker, hersket ikke en gang, men frem til inn i året 2020. Den ble anstiftet av en modig gruppe innenfor organisasjonen. De er i dag ikke lenger hos SOS-barnebyer. De øverste sjefene overtok roret. I stedet for å gjøre studien tilgjengelig for de andre barnebyene og myndighetene, la den administrerende direksjonen papiret i skuffen. Beskyldningene skulle ikke kratte i det plettfrie imaget til SOS-barnebyer. En organisasjon som i stor grad lever av donasjoner.

SOS-barnebyer Moosburg: Hendelsene skal ifølge den administrerende direksjonen ha blitt internt bearbeidet

Alle hadde sett bort: de ansvarlige i byen, de overliggende områdelederne, myndighetene hvis lovbestemte kontroll sviktet. Nå krever opposisjonen i Kärnten konsekvenser, De Grønne har i forbundet levert en parlamentarisk forespørsel.

SOS-barnebyer kunngjorde å ville granske organisasjonens strukturer. For det skal nå en ekstern granskningskommisjon innsettes, under ledelse av Irmgard Griss, tidligere president for Oberste Gerichtshof.

Men mens Oberstaatsanwaltschaft Graz, anstiftet av Falters rapportering, har instruert kollegene i Kärnten til å bli aktiv og granske beskyldningene, blir nye indisier på enda mer vidtrekkende upassende behandling offentlige. Flere tidligere barnebybarn melder seg i Falter-redaksjonen.

Og en ytterligere studie om upassende behandling dukker opp. Igjen er den, som allerede Moosburg-studien, av Institut für Männer- und Geschlechterforschung i Graz. Denne gangen gjelder den Imst, den aller første SOS-barnebyer. Og: Alt tyder på at organisasjonens ledelse og myndighetene om grusomhetene for lengst – og lenge før de to studiene – visste beskjed. Og ikke har foretatt seg noe mot det.

Har SOS-barnebyer et nasjonalt problem med upassende behandling? Er myndighetenes kontroller mangelfulle? Og hvorfor har alle sett bort?

La oss ta tilfellet Katharina. Hun har rett etter publiseringen av Moosburg-historien meldt seg per telefon hos Falter. Kan hennes fortellinger stemme?

Henvisning

Berørte av seksuell, psykisk og fysisk upassende behandling kan per telefon eller e-post henvende seg til Østerrikes voldsbeskyttelsessentre og til barnevernorganisasjonen Möwe. Tilbudet er gratis, omsorgen og ledsagelsen kan på ønske også skje anonymt

Katharina har beviser. Der er et utslitt brev fra 2016, avsenderen er SOS-barnebyer. Det er en innrømmelse fra organisasjonen. For i skrivet tilkjenner den henne «en godtgjørelse for hendelser på 10.000 euro». «Dermed er samtlige krav fra Deres side godtgjort og utlignet» står det der. Underskrevet har brevet Christian Moser, frem til i dag administrerende direktør for SOS-barnebyer.

I det interne gremiet som fastsatte betalingens høyde, satt Gerhard Stecher, stedfortredende styreformann, og Elisabeth Hauser, frem til 2023 selv i den administrerende direksjonen av SOS-barnebyer – og medoppdragsgiver for Moosburg-studien fra 2020.

Brevet til Katharina beviser: Toppledelsen visste om den upassende behandlingen av barnebybarn. Først etter Falter-rapporten unnskyldte SOS-barnebyer seg for de offentlig kjente tilfellene av upassende handlinger: Man var «dypt berørt» og ville «oppriktig unnskylde seg for det». Om tilstandene i Moosburg skal man først i 2020 ha erfart. Tilfellet Katharina har organisasjonen åpenbart glemt.

Og Katharina er ikke den eneste berørte fra denne SOS-barnebyer.

I huset ved siden av henne bodde Natascha. «Barnebymoren dengte meg nesten daglig,» forteller hun med besluttsom stemme. Natascha kom i 1990 til Moosburg og levde frem til 2005 i barnebyen. En gang skal barnebymoren ha slått henne så hardt på øyet at netthinnen hennes løsnet. Siden da er hun blind på ett øye. Falter sitter med funnet fra 2003. Om skaden virkelig ble forårsaket av de fysiske overtredelsene, er ikke belagt.

Barnebyen skal ha tilbudt henne for to år siden en såkalt clearing-prosedyre, der det skulle fastslås om en kompensasjonsbetaling og terapistunder tilkom henne. Natascha har avslått. «Jeg vil ikke ha penger fra dem.»

Tilfellene Natascha og Katharina viser: Upassende behandling var i SOS-barnebyer Moosburg frem til for få år siden dagligdags. Berørte finnes i hele Østerrike. «Det ble over årene ulike indisier på upassende behandling, grensekrenkelser og strukturelle defisiter kjent,» skriver SOS-barnebyer. «Til stedrelaterte sakstall kan vi av offerbeskyttelsesgrunner ikke uttale oss.»

I 2012 innførte SOS-barnebyer ifølge egne opplysninger en offerbeskyttelsesprosedyre. I Moosburg skal frem til i dag 16 saker ha blitt behandlet, totalt skal kompensasjoner på 235.000 euro ha blitt utbetalt. I Imst skal 14 personer totalt ha fått 160.000 euro, ett tilfelle var fremdeles åpent.

Penger har SOS-barnebyer altså betalt mye. På forholdene i barneinnretningene har det seg imidlertid i lang tid ikke noe endret. Mens kompensasjonssummer – trolig stammende fra donasjoner – landet på de berørtes kontoer, ble det i Moosburg fortsatt upassende behandlet barn.

For eksempel barna fra hus 16. Slik Falter allerede forrige uke rapporterte, hadde deres barnebymor isolert og innesperret dem på upassende vis. Pedagogen rasjonerte maten og monterte av vannkranen for at barna ikke «hemmelig» kunne drikke. Så mye vet vi fra studien.

Falter kunne nå snakke med tre av de fire barna fra hus 16. Deres utsagn stemmer overens. De tydeliggjør hvor grusom hverdagen under «morens» regime må ha vært.

Barna, to jenter og to gutter, flyttet i 2004 inn i 1970-tallsbygningen på kanten av anlegget. Den yngste var bare to år gammel, den eldste syv.

Ved bilkjøring, slik en av dem forteller, skulle barnebymoren ha tredd på dem en «glad-i-deg-jakke». Det betyr: Hun bandt barnas hender på ryggen og fesslet bena. Når de skrek, klistret hun munnen deres med tape.

Barnebymorens sanksjoner var ondartede. Etter klokken 15 fikk barna ikke noe mer å drikke, for at de ikke skulle gjøre i sengen. De ble i timevis på upassende vis innesperret på rommene sine eller i en gang foran badet. Barnebymoren kalte det «sinnekroken». Toalettet skulle ha vært låst, forteller de berørte i dag. Det var «trening», skal deres omsorgsperson den gang ha sagt, «for at blæren blir større».

Flere ganger måtte også småbarna gå «Bocki-Bocki-veien». Det var en fotmarsj fra Moosburg til Pörtschach og tilbake igjen. Cirka to ganger seks kilometer lang. Bukse- og jakkelommene til barna ble sydd igjen, fordi en gutt en gang hadde stukket inn en kastanje. Barnebymoren ville ikke det.

«Alle har visst hva hun gjør mot oss, men alle har rett og slett bare sett på,» sier ett av hennes berørte. Som Katharina ble også barna fra hus 16 senere kompensert. SOS-barnebyer betalte hvert barn 15.000 euro og terapiutgifter. En sen innrømmelse for en lenge antatt skyld.

Fra dagens ståsted ville i dette tilfellet «en anmeldelse ha måttet skje», besvarte SOS-barnebyer en forespørsel fra Falter. «At dette den gang ble unnlatt, var en feil. Vi beklager det uttrykkelig.»

For egentlig burde SOS-barnebyer ha kjent beskyldningene senest siden 2015. Også delstaten Kärnten var for lengst informert. Den gang, år etter sin tid i barnebyen, pakket de to guttene fra hus 16 ut foran leger i Landeskrankenhaus Klagenfurt. Statsadvokaten innstilte sin etterforskning mot barnebymoren imidlertid raskt. Grunnen ifølge Falters informasjoner: Hun skal ikke ha forsettlig upassende behandlet barna.

Moosburg er intet enkelttilfelle. Upassende behandling i en barneby har også barn fjernt fra Kärnten opplevd. Da Falter-historien gikk sin runde i mediene, landet en konvolutt i redaksjonens postkasse. Den inneholdt en ytterligere studie. Den stammer fra 2022. Igjen taler den om fysisk, psykisk og strukturell upassende behandling i en barneby. Og igjen mørkla den administrerende direksjonen den. Denne gangen dreier det seg om Imst.

Imst er et sted som i SOS-barnebyers historie spiller en spesiell rolle. Her grunnla Hermann Gmeiner i 1951 den første innretningen for krigsforeldreløse, en modell som senere i mer enn 500 byer verden over ble kopiert. Midt i den idylliske tyrolske fjellkulissen står frem til i dag de små husene med trebalkonger. På fasadene henger plaketter som taler om det gode som her skulle skje. Men studien kaster en dyster skygge over dette harmoniske bildet.

Den administrerende direksjonen: Annemarie Schlack, Christian Moser, Nora Deinhammer

SOS-barnebyer bekrefter at studien finnes og at den administrerende direksjonen vet om de deri fremsatte beskyldningene. «Omfanget av beskyldningene har vært kjent siden høsten 2021.»

Én ting med en gang: Om kjensgjerningene og de forbundne beskyldningene som er nedtegnet i Imst-studien og her rapportert av Falter, er strafferettslig relevante, får domstolene alene avgjøre. For alle berørte medarbeidere gjelder uskyldspresumsjonen.

I årevis, slik dokumentene antyder, hersket det i Imst et «angstens klima». Barn ble fysisk upassende behandlet, låst inne på upassende vis og ydmyket. De lærte at klager var nytteløse – ikke sjelden ble de til og med tvunget til å fortie lidd upassende behandling.

I sentrum av disse beskyldningene står to menn: den daværende bylederen og en pedagogisk leder som beskrives som «høyrehånden» til sjefen. Sammen holdt de oppe et autoritært system der innskrenkning og maktmisbruk bestemte hverdagen.

Anledning for studien om «former for upassende behandling i barnebyen Imst» var en lydfil fra 2021. På den skal det være å høre hvordan den pedagogiske lederen bringer en ungdom i en utveisløs situasjon. Pedagogen kjeftet på barnebyjenta, angrep henne verbalt «på det skjendigste», sier personer som har hørt opptakene.

Lederkraften skal ha vært kjent for å overskride grenser og plage kollegaer på upassende vis. Likevel grep ingen i SOS-barnebyer Imst inn – for stor var frykten for konsekvenser.

Spesielt rystende er tilfellet med en ungdom som var rammet av alvorlig fysisk overgrep av en gutt fra byen. Da hun betrodde seg til omsorgspersoner, grep sjefene inn. I stedet for beskyttelse fikk jenta skyldstillelser og press til ikke å anmelde. Den som støttet henne, ble frosset ut. En medarbeider som ville melde saken, truet lederen med anmeldelse. Psykologisk hjelp for jenta rammet av alvorlig fysisk overgrep? Ingenting.

SOS-barnebyer bekrefter saken. «Fremgangsmåten den gang var utvilsomt feil,» skriver organisasjonen.

Studien skildrer enda ytterligere former for upassende behandling: Barn ble låst inne i rom eller trykt til bakken. Mat ble som straff rasjonert eller strøket. Enkelte barn ble over natten fratatt sine betrodde omsorgspersoner – med alvorlige følger for deres psykiske helse. Rester av en for lengst overvunnet trodd svart pedagogikk dukker opp: Barn som tisset seg ut, tok pedagogene undertøyet fra, angivelig for at de skulle lære å være «rene».

I dag taler barnevernorganisasjonen om «graverende struktur- og tilsynsproblemer» i Imst. Man skal ha bearbeidet misforholdene etter at sakene ble kjent. «I dag finnes det bindende kvalitets- og kontrollsløyfer med eksternt fagtilsyn.»

Til andre av Falter granskede beskyldninger foreligger det ennå ingen «sikrede» informasjoner, skriver SOS-barnebyer. Man vil imidlertid følge dem opp. Også hint tilfellet som skal ha funnet sted i 2019. Byl der og den pedagogiske lederen «slepte» et barn som viste en aggressiv adferd til en låsbar idrettsplass. De fikserte det på bakken, idet de trykket knæet inn i korsryggen på gutten og vred armene på ryggen.

Gutten var den gang ti år gammel. Dager senere gjentok hendelsen seg, denne gangen tilkalte bylederen en siviltjenestedeltaker. Sjefen fikserte gutten ved hendene, siviltjenestedeltakeren ved bena. Igjen ble saken bare mangelfullt dokumentert, igjen ble den ikke meldt.

Fiksering av barn er i Østerrike forbudt. I SOS-barnebyer Imst, heter det i studien, var fysisk upassende behandling i form av voldelig fastholding, bortbæring og innesperring vanlig.

Det var barnehagepedagogene som slo alarm. De meldte fare for barnets velferd. Barnebyens ledelse skal deretter ha tatt barna ut av barnehagen. «Vi kunne dem først på grunn av barnehageplikten hente tilbake, byen Imst har truet med rettslige skritt,» rapporterte barnehagen i studien.

Flere ganger dokumenterer Imst-studien hvordan medarbeidere stilte seg mot toppledelsen. Deres kritikk ble kvalt i kimen. Da en medarbeider fremførte innvendinger mot de «strenge omgangsformene med barn», ble en minnelig oppsigelse foreslått for henne.

SOS-barnebyer sa i 2021 opp den pedagogiske lederen, med barnebyens sjef skilte man seg til tross for harde beskyldninger i god minnelighet. En feil, slik organisasjonen innrømmer: «Fra dagens ståsted var denne fremgangsmåten feil. Ved tungtveiende beskyldninger er det nødvendig umiddelbart og med klare, konsekvente skritt å avslutte tjenesteforholdet.»

2008 En barnebymor i SOS-barnebyer Moosburg plager i årevis barna sine. Først i 2015 skjer en anmeldelse. Den blir droppet

2016 En pedagog i Moosburg fotograferer halvnakne og nakne barn. Ingen melder tilfellene

2020 På grunn av en anmeldelse mot barnebylederen gis en studie om upassende behandling fra 2008 til 2020 i oppdrag. Eldre tilfeller av upassende handlinger blir etterhalt og anmeldt

2021 Barnebyens administrerende direksjon setter bort Moosburg-studien. I SOS-barnebyer Imst blir beskyldninger om upassende handlinger høylytte. En studie gis i oppdrag. Den havner i 2022 i skuffen

Bildet studiene tegner er ødeleggende: Ikke bare var beskyldningene lenger kjent enn innrømmet og antagelig enda mer graverende. Misforholdene konsentrerte seg ikke bare på én SOS-barnebyer, men dannet et mønster på flere steder. Gang på gang ble det tildekket og ignorert. Slik har forretningsledelsen Vest – ansvarlig for Imst – ved klagene over bylederens «uberegnelige og uprofesjonelle» ledelsesstil sett bort. På hjelperopene fra arbeidsstokken reagerte den «aldri», som det står i Imst-studien.

«Ikke i alle tilfeller» kunne barna og medarbeiderne i SOS-barnebyer Imst beskyttes, innrømmer barnevernorganisasjonen i et svarskriv til Falter. «I dag gjelder skjerpede melde-, anmeldelses- og tilsynsstandarder, regelmessige auditer samt obligatoriske barnevernsvidereutdanninger.» I mellomtiden har man meldt alle mistenketilfeller til delstatsmyndighetene i Tirol. Statsadvokaten gransker likeledes.

Men hvordan kunne det overhodet komme så langt at verken myndigheter eller offentlighet hadde innblikk i barnebysystemet? En ledende eks-medarbeider som vil forbli anonym, taler om en «mørkleggingskult», bygget av administrerende direktør Christian Moser selv. Moser arbeider siden 1996 i organisasjonen, han leder den i 17 år.

I et høytstående gremiemøte der Moosburg kom på tale, skal Moser ha nektet all informasjon. Policyen lød: Det som måtte beskyttes, var merkevaren SOS-barnebyer.

Gjerne ville Falter ha snakket med den administrerende direksjonen. Men et intervju kunne av «organisatoriske grunner» (SOS-barnebyer) ikke finne sted. Skriftlig lot den dette statementet sende: «Når barns beskyttelse blir krenket, har vi ikke oppfylt vår kjerneoppgave. Lidelsen som barn i SOS-barnebyers omsorg har erfart, gjør oss dypt berørt.»

De upassende behandlede barna ble avspist med kompensasjoner, studier som påviste upassende behandling, ble satt bort. Og antatte gjerningspersoner minnelig og med beste ledelsesattester sagt opp. De tok så ansettelse i andre pedagogiske innretninger.

Innenfor SOS-barnebyer sviktet alle sikkerhetssløyfer. Organisasjonen er åpenbart et helt bilde utad viktigere enn tilstandene inni. Men hva skjedde utover det? Hvor var myndighetenes kontroll?

Delstaten Kärnten vil ha kontrollert barnebyen omsorgsfullt flere ganger. Dessuten ble alle meldinger «i løpet av den fagtilsynsmessige ansvarligheten gransket og tilsvarende behandlet», heter det på Falters forespørsel.

Utsagn fra tidligere delstatsansatte som meldte seg hos Falter, viser at man mye tidligere kunne – og måtte – ha grepet inn. Det bekrefter selv den instruksjonsfrie barne- og ungdomsombudet i delstaten Kärnten, Astrid Liebhauser. Beskyldningene mot barnebymoren, sier hun til Falter, «var ikke helt ukjente». Riktignok var SOS-barnebyer Moosburg et «lukket system». Mye ble internt løst. Med den nåværende ledelsen kunne ungdomsombudet derimot «godt snakke».

Inntil for få dager siden hadde delstaten ikke engang Moosburg-studien. Man skal ha den «flere ganger» anmodet hos SOS-barnebyer, skriver en talskvinne. Nå lå den i postkassen – fire år etter at forskerinnene hadde dokumentert den upassende behandlingen.

Hvor uaktsomt myndighetene handlet, viser også tilfellet P. Pedagogen arbeidet frem til 2016 i Moosburg. Han laget bilder i ubeskyttet tilstand av barna og lagret dem på sin private laptop, ett av dem – det viser en liten gutt med blottet penis – skal ha vært hans skrivebordsbakgrunn. Byl deren og hans sjefer visste om det. Men i stedet for å anmelde hendelsen, utstedte de mannen et plettfritt tjenestebevis.

Frem til i dag arbeider han hos de kärntiske barnevennene, i en ledelsesfunksjon i et bosted for uledsagede mindreårige flyktninger. Lovbestemt representant for barna er delstaten Kärnten, som senest siden Moosburg-studien må ha visst om pedagogens oppførsel. At mannen, en «fareskaper», som studien kaller ham, fortsatt arbeider med barn, synes der åpenbart ingen å forstyrre.

«Angående utstedelsen av tjenestebevis henvises ansvarlighetsmessig til SOS-barnebyer», heter det kort fra delstaten Kärnten. SOS-barnebyer ser forsømmelser ved seg: «Vi ser oss i dag i ansvaret for aktivt å medvirke til at noe slikt ikke skjer.»

En barnevernorganisasjon som plager sine betrodde barn. Ansvarlige som dukker seg unna. Myndigheter som ikke interesserer seg: Denne historien er en bankerotterklæring.

Samtidig burde SOS-barnebyer bare ha tatt seg selv som forbilde. Da i 2021 tilfeller av upassende handlinger i internasjonale barnebyer ble kjent, nedsatte barnevernorganisasjonen en kommisjon for bearbeiding. Den satt Waltraud Klasnic i, tidligere ÖVP-politiker og erfaren offerbeskyttelsesadvokat for kirken. Den 150 sider tykke rapporten behandlet tilfeller av upassende handlinger i Bosnia-Hercegovina, Nepal, Peru, Sri Lanka og Uganda. SOS-barnebyer la den åpent frem og feiret sin antatte transparens.

Til samme tid forsvant to studier i skuffen. Denne gangen gjaldt det Østerrike: om Moosburg og Imst.